| PERMANER, verbe intrans. Étymol. et Hist. 1870 (Dumas père, Blancs et bleus, I, 11, p.108). Empr. au lat. permanere (v. permanent). |
| PERMANER, verbe intrans. Étymol. et Hist. 1870 (Dumas père, Blancs et bleus, I, 11, p.108). Empr. au lat. permanere (v. permanent). |