| ![]() ![]() ![]() ![]() ENRAGER, verbe. Étymol. et Hist. 1160 « devenir enragé; perdre le sens » (Eneas, 5800 ds T.-L.). Dér. de rage*; préf. en-*; dés. -er. |
| ![]() ![]() ![]() ![]() ENRAGER, verbe. Étymol. et Hist. 1160 « devenir enragé; perdre le sens » (Eneas, 5800 ds T.-L.). Dér. de rage*; préf. en-*; dés. -er. |