| ![]() ![]() ![]() ![]() DÉGLUTIR, verbe trans. Étymol. et Hist. 1. 1remoitié xiies. « avaler » (Psautier d'Oxford, 105, 17 ds T.-L. [deglutivit]); 2. 1832 physiol. (Raymond). Empr. au b. lat. deglu(t)tire « avaler, engloutir ». |
| ![]() ![]() ![]() ![]() DÉGLUTIR, verbe trans. Étymol. et Hist. 1. 1remoitié xiies. « avaler » (Psautier d'Oxford, 105, 17 ds T.-L. [deglutivit]); 2. 1832 physiol. (Raymond). Empr. au b. lat. deglu(t)tire « avaler, engloutir ». |