| ![]() ![]() ![]() ![]() BRÛLE-GUEULE, subst. masc. Étymol. et Hist. 1735 pop. (Chanson pub. in Mercure, déc. 1735 dans Trév. 1752, s.v. briquet). Composé de la forme verbale brûle (brûler*) et de gueule*. |
| ![]() ![]() ![]() ![]() BRÛLE-GUEULE, subst. masc. Étymol. et Hist. 1735 pop. (Chanson pub. in Mercure, déc. 1735 dans Trév. 1752, s.v. briquet). Composé de la forme verbale brûle (brûler*) et de gueule*. |